Hva er Schroth-metoden?
 

Schroth-metoden er en anerkjent, konservativ fysioterapimetode for behandling av skoliose, og brukes i dag internasjonalt, også i Norge.
Metoden er en del av PSSE (Physiotherapeutic Scoliosis-Specific Exercises) og baserer seg på aktive, individuelt tilpassede øvelser.
 

Hensikten med behandlingen er å forbedre holdning og funksjon, redusere asymmetri i kroppen og bidra til å stabilisere eller bremse progresjon av skoliose

 

Grunnleggende prinsipper

Schroth-metoden tar utgangspunkt i at skoliose er en tredimensjonal deformitet, og behandlingen retter seg derfor mot korreksjon i alle tre plan:
 

• frontalplanet (sidekrumning)

• transversalplanet (rotasjon)

• sagittalplanet (endret ryggprofil)
   

Behandlingen kombinerer aktiv postural korreksjon med spesifikke puste- og stabiliseringsstrategier.
 

Pust og postural kontroll

Et sentralt element i metoden er rotasjonsvinklet pust (Rotational Angular Breathing – RAB). Denne pusteteknikken brukes for å:

• fremme ekspansjon av innsunkne områder i thorax

• motvirke rotasjon i overkroppen

• øke kroppsbevissthet og kontroll

Pasienten lærer samtidig å aktivt korrigere og opprettholde en mer symmetrisk holdning i ulike utgangsstillinger og i daglige aktiviteter.
 

Individuell tilpasning og gjennomføring

Schroth-terapi er diagnose- og individspesifikk, og tilpasses blant annet etter:

• skoliose-type og krumningsgrad

• alder og vekststatus

• funksjonelt nivå og målsetting

Behandlingen foregår som regel i samarbeid mellom terapeut og pasient, med vekt på:

• veiledede øvelser

• speil- og sansemotorisk feedback

• hjemmeøvelser for regelmessig trening
   

Bruksområder

Schroth-metoden benyttes hos:

• barn og ungdom i vekst

• voksne med skoliose og plager relatert til asymmetri

Metoden kan brukes:

• som selvstendig konservativ behandling

• i kombinasjon med korsett

som supplement før eller etter kirurgisk vurdering

​
 

Effekt og mål med behandlingen

• Målet med Schroth-behandling er ikke å «rette ryggen helt», men å:

• bedre funksjon og holdning

• redusere risiko for progresjon

• forebygge smerter og sekundære plager

• gi pasienten bedre mestring og forståelse av egen tilstand